🍂 Når høsten presser deg som leder – her er nøkkelen til å bli robust uten å miste deg selv

:

🍂 Når høsten presser deg som leder – her er nøkkelen til å bli robust uten å miste deg selv

Jeg husker en høst da alt raknet litt.Jobben krevde mer enn jeg hadde å gi. Familien trengte meg, men fikk bare restene. Og jeg gikk rundt med en konstant følelse av å være på etterskudd – uansett hvor hardt jeg jobbet.

Kanskje du kjenner deg igjen?Det ser bra ut på utsiden. Du får ting gjort. Men inni deg koster det mer enn du har lyst til å innrømme.

Det var da jeg skjønte at robusthet ikke handler om å «stå i stormen» og bite tennene sammen. For da brenner vi ut. Robusthet handler om å bygge styrke på en helt annen måte.

Her er tre innsikter jeg gjerne skulle ha fått mye tidligere:

🌱 1. Du er ikke mer verdt fordi du ofrer deg selv.Jeg trodde lenge at det å gi alt – og litt til – var definisjonen på en god leder. Men sannheten er at du mister respekt når du setter deg selv sist. Å ta imot støtte, hvile og hjelp gjør deg sterkere, ikke svakere.

🌱 2. Du trenger ikke gjøre deg mindre for at andre skal ha det bra.Jeg pleide å dempe meg, så ingen skulle bli misunnelige eller ubehagelig til mode. Men jeg lærte at folk trenger ledere som eier plassen sin – med varme og tydelighet. Når du står i deg selv, gir du faktisk andre tillatelse til å gjøre det samme.

🌱 3. Du blir fulgt fordi du er ekte – ikke fordi du er perfekt.Jeg trodde jeg måtte skjule sårbarheten min. Men teamet mitt fikk mer tillit til meg da jeg viste at jeg også kan snuble. Robusthet er ikke å aldri falle – men å reise seg raskere, og å vise at det går an.

🍂 Så her er invitasjonen min til deg denne høsten:Hva om du sluttet å jage og bevise, og i stedet valgte å stå stødigere i deg selv?

Hva om høsten ble tiden da du oppdaget at robusthet ikke handler om å bli hardere – men om å bli mer ekte, mer til stede, mer hel?

Høsten vil alltid komme med sitt press. Men du kan velge om den skal tære på deg – eller bygge deg.Og det begynner med at du gir deg selv lov til å være menneske først – og leder derfra.