Burde er en byrde-og "må" gjør deg mindre fri.

Har du lagt merke til hvordan vi bygger opp vårt eget stress – ett lite ord av gangen?

Det starter uskyldig:

1. “Jeg prøver å få det til.”

(Tja, vi får se… kanskje? Kanskje ikke?)

2. Så kommer: “Jeg skulle jo ha gjort det.”

(Den dårlige samvittigheten våkner og strekker på seg.)

3. Neste trinn: “Jeg burde få gjort det snart.”

Nå begynner kroppen å spenne seg. Du kjenner det i nakken. Kanskje pusten blir litt flatere?

4. Og til slutt: “Jeg MÅ!”

Gratulerer – nå er du i fight/flight. Hjernen tror du er i fare, og du mister tilgang til den delen av deg som faktisk kan løse noe.

Dette skjer hele tiden. Vi sier det nesten uten å tenke over det – men kroppen føler. Den reagerer.

Burde er en byrde.

“Må” er ikke motivasjon – det er en invitasjon til stress.

Så hva kan du gjøre i stedet?

Sjekk inn med kroppen.

Si det høyt:

• Jeg vil.

• Jeg ønsker.

• Jeg trenger.

Prøv det sittende

Prøv det stående

Er det forskjell på å si det mens du sitter , kontra når du står ?

Skjer det noe med stemmen, -Ryggen, -Pusten?

Hvordan kan du bruke denne innsikten i hverdagen din?

Språket vårt er ikke bare ord – det er inngangen til nervesystemet vårt.

Når vi endrer språket vårt , endrer det også tilstanden vår.

Mer eierskap. Mer tilstedeværelse. Mer kraft.

Så neste gang du tar deg i å “prøve, skulle, burde eller må” noe – spør heller:

Vil jeg? Ønsker jeg? Trenger jeg?

Merker du forskjell ?